Fanaråken Duatlon (FD) , frå 0 –
2.068 moh. er Nord- Europas tøffaste duatlon målt i høgdeskilnaden på
2.068 meter mellom start og mål og ikkje minst i forhold til total
løpsdistanse som er 24,4 km. Den gjennomsnittlege stigninga blir 8,5% !
Men måler vi stigninga frå Fortun etter 5,7 km sykling i tilnærma flatt
terreng blir den gjennomsnittlege stigningsprosenten 11,1. Fanaråken
Duatlon er eit unikt løp og er det løpet som har størst høgdeskilnad
mellom start og mål i Nord-Europa ! Løpet startar med 16,0 km sykling (
på asfalt ) frå Skjolden/ Lustrafjorden til Turtagrø 868 m.o.h. og
deretter 8,4 km løp/gang i terrenget opp til Nord-Europas høgast
liggjande turisthytte på Fanaråken 2068 m.o.h. Fanaråken Duatlon blir
arrangert kun som individuell konkurranse med tidtaking .
Så var det Jr sin tur til å stifte nærmere
bekjentskap med asfalten. Litt usikker på hva som egentlig skjedde,
husker bare at personen foran i kjeden plutselig stod 45 grader i vinkel
og jeg hadde ingen mulighet til å unngå kollisjon, forhjulet bare ble
klippet vekk under meg. Iflg. polar klokken så var farten rett i
overkant av 40 km/t.
Det gikk så kjapt at i det jeg traff bakken så
holdt jeg fortsatt begge armene på hendlene, samt begge ben var i
pedalene. Tok altså i mot med skulderen og hoften/kneet. Syntes det var
rart at skjorten var hel, men det var til jeg kom hjem og oppdaget at
ryggen manglet. Mangler også en del cm2 med hud på legg, kne, hofte,
albue og skulder. Jeg har hatt mer behagelige dusjer enn dette... Nå kun
litt småbekymret for kneet da det er dobbel størrelse, samt den stive
hoften. Kun 4 dager til Bergen-Voss...må nok ta doble doser tran denne
uken...
Sykkelen gikk det noenlunde bra med, hvis man
ser bort i fra to småskjeve hjul (Ksyrium SL), et ødelagt dekk, en
ødelagt flaskeholder, manglende styretape og en skjevslått girhendel nå
med en del skjønnhetsfeil. Det var godt at kroppen tok imot fallet...
Ellers en stor takk til damen som kjørte meg ut
til Hellesøy :-)
Rittet ellers gikk noenlunde greit. Jr var med
i tetgruppen inn i Bildøybakken, men definitivt ikke med i tetgruppen ut
av bakken. Biker med en god men hard gjennomføring og Elg kjørte sitt
vanlige tråkk utover. Jalabert stod over denne gang.
Foreløpig kun 4 bilder. Flere bilder kommer
senere samt video av tetfeltet opp Bildøybakken. Forhåpentligvis...
Kvammeren 28-30. april
28. april: Kvammeren - Tysse - Kvammeren
Gjengen som hadde fått innvilget fri soning
utenbys denne helgen var Kenneth, Are (Elg), Bjørge (Biker), Knut (Jalabert)
og Jan Atle (Junior).
Og som vanlig etter at Biker har sikret seg det
beste rommet og Jr er innlosjert på kottet så er gjengen klar for dagens
økt, tur retur Tysse. Turen ned til Tysse er alltid like gøy, gikk
ganske så kontrollert denne gangen. Dog manglet vi Elg i bunn av bakken,
vi ble litt bekymret men ingen hadde hørt noe skudd... Han dukket opp
til slutt, mulig Norges Seilforbund kan få noen tips av Elg om hvordan
fange mest mulig luft...
Etter å ha samlet troppene og lekt pikene på
broen ved Tysse så var det dags for turen opp igjen... Elg satset frisk
fra start og var først inn i bakken. Det gikk så forholdsvis rolig før
Kenneth Klatremus la inn store klingen etter Kellysvingen og dro ifra.
Jr hadde planer om å ta det rolig da han var godt forkjølet, men som den
gode løksyklisten han er så tok det ikke mange sekundene før den planen
ble forkastet.
Det oppstod senere på kvelden en livlig
diskusjon om Biker her med vilje lot Klatremus og Jr slippe unna for å
sykle rolig med Elg opp, eller om han ikke maktet taktomslaget. Vi må
nok la tvilen komme tiltalte til gode og ikke minst med tanke på Bikers
gode resultat i Os Rundt så lar vi Bikers versjon bli stående i
historiebøkene som korrekt.
Selve nedstigningen tok ca 8 minutt, med snitt
på godt over 50 km/t. Det var god motvind ned så det gikk ganske tregt.
Opp brukte vi ca 30 minutter med et snitt på omlag 20 km/t.
Kvelden ble på sedvanlig vis brukt til å sikre
væskebalansen og at karbohydratene fant sin plass...
29. april: Norheimsund - Skjervet - Norheimsund
Gjengen møtte friske og opplagt til frokost
dagen derpå, før turen gikk til Skjervet og tilbake. Kort fortalt ble
det en rolig tur inn, "førstemann opp Skjervet er best"-konkurransen var
selvfølgelig på plass, og planen om å ta det rolig tilbake til
Norheimsund da det var ritt på mandag ble det ingenting av. Her var det
om å gjøre å dra lengst og hardest. Alt i alt en helt normal tur for
gjengen altså :-)